Ved KOLS svekkes lungefunksjonen gradvis. Dermed svekkes også kroppens mulighet til å ta opp det livsnødvendige oksygenet fra innåndingsluften.

Det er flere årsaker til den svekkede lungefunksjonen:

• Betennelse og hevelse i de store og små luftveiene.
• Emfysem i varierende grad.
• Gjentatte luftveisinfeksjoner.
• Forverrelser (såkalte eksaserbasjoner).

Den viktigste årsaken til at lungefunksjonen svekkes, er kronisk betennelse og hevelse i slimhinnen i de store og små luftveiene, såkalt bronkitt eller bronkiolitt. Betennelsen gjør at luftveiene blir trangere, slik at det blir vanskeligere å puste.

A) Diameteren på de små luftveiene er mindre enn 1 mm, noe som gjør at de lett tettes til ved ulike sykdomstilstander.
B)Ved betennelse i luftveiene hovner slimhinnen opp, slik at luftveiene blir trangere eller tettes til. Både inn- og utånding blir betraktelig vanskeligere.

Den andre bakenforliggende årsaken er emfysem. Emfysem innebærer at de minste lungeblærene (alveolene) lengst ute i lungevevet ødelegges, noe som reduserer lungenes elastisitet og evne til oksygenopptak. Graden av emfysem varierer fra person til person med KOLS.

Personer med KOLS har ofte problemer med kroniske luftveisinfeksjoner, f.eks. kronisk luftveiskatarr, som gjør at man hoster opp mye slim. Lungebetennelser er også vanlig.

Eksaserbasjoner er episoder med dårligere pusteevne og økt slimhoste, ofte forbundet med søvnproblemer og angst. Ved KOLS kan man oppleve flere eksaserbasjoner i året, noe som øker påkjenningen på lungene. Eksaserbasjoner kan fremskynde sykdomsforløpet og krever ofte sykehusbehandling.

Ved innånding passerer luften gjennom de øvre luftveiene før den kommer ned i lungeblærene (alveolene), der gassutvekslingen finner sted. Bildene viser alveolene (A) og et tverrsnitt av alveolene (B) i en frisk lunge.

Ved emfysem er alveolveggene ødelagte, og det danner seg store luftrom på alveolenes plass. Bildene viser alveolene (C) og et tverrsnitt av alveolene (D) ved emfysem.