Obstruktive lungesykdommer.

Skrevet av Overlege Jostein Rostrup ved 
Vest-Agder Sentralsykehus.

Dette er en gruppe sykdommer hvor problemene først og fremst sitter i luftrørene (bronkiene), og ikke i selve lungevevet. Luftrørene leder luft til og fra lungevevet, hvor gassutvekslingen (opptak av oksygen og utskillelse av karbondioksyd) skjer.

Alle vet at det er tyngre å blåse luft igjennom et sugerør enn en dorull. Pasienter med obstruktive lungesykdommer opplever i perioder tungpust fordi luftrørene blir trangere. Heldigvis er det ikke like ille hele tiden, fordi åpningen i luftrørene kan variere.

Astma

ses ofte hos personer med allergi. Mange har fått sykdommen i ung alder og den skyldes ikke tobakksrøyking. Personer med astma får anfall av tung pust når de puster inn stoffer de er allergiske for eller som irriterer luftveisslimhinnene.

Da oppstår det hevelse i slimhinnen, sammentrekning av muskeltråder som omkranser luftrørene og utskilling av seigt slim i luftveiene. Derved blir åpningen som lufta skal strømme igjennom trangere, og det blir tyngre å puste.

Vi har i dag mange gode medisiner mot astma. De viktigste er de forebyggende medisinene, som gjør luftveisslimhinnen mindre følsom. Med riktig bruk av disse medisinene vil de fleste astmatikere i dag kunne leve et normalt liv.

Kols

(kronisk obstruktiv lungesykdom) er en sykdom som ses hos voksne. Disse har ofte kronisk bronkitt, som kjennetegnes av hoste og slim i luftveiene. Mange kaller dette røykehoste, fordi de fleste med KOLS også er røykere.

I tillegg er luftrørene ved KOLS blitt trangere på grunn av varige forandringer i luftrørsveggen. Man kan sammenligne dette med arrvev etter langvarig betennelse. KOLS-pasientene har altså varig nedsatt pustefunksjon.

Mange med KOLS har lite plager og er ikke klar over at de har sykdommen. De venter ofte for lenge før de får stilt diagnosen og kan endre livsførsel. Skaden som er skjedd i luftrørsveggen kan ikke repareres, men bronkitten vil vanligvis gi seg.

Medisiner virker dårligere ved KOLS enn ved astma. Dagens medisiner mot KOLS demper symptomene, men hindrer ikke sykdommen i å utvikle seg videre. Det viktigste er å slutte å røyke og å unngå sterkt luftforurenset arbeidsmiljø.

Emfysem

Ved emfysem er elastisiteten i lungevevet svekket. Dette kan sammenlignes med en ballong som har vært oppblåst i flere dager. Når man slipper ut lufta, ser vi at den er blitt slapp og ikke trekker seg så fort sammen som en ny ballong. Det tar lengre tid før all lufta tømmes ut av den gamle ballongen enn fra en ny. Pasienter med emfysem i lungene opplever spesielt pustevansker når de anstrenger seg, og må puste fortere.

Emfysem i lungene kan ikke behandles. Også denne sykdommen skyldes i de fleste tilfellene tobakksrøyking. Røykeslutt er derfor viktigste tiltak for å hindre utvikling av sykdommen.

De fleste tilfellene av KOLS og emfysem skyldes røyking. De to sykdommene er ikke alltid lette å skille fra hverandre. Faktisk er det slik at mange pasienter har begge tilstandene. Da ser en hvor viktig det er å få røykerne til å slutte, før de utvikler alvorlig sykdom med daglige plager og varig nedsatt pustefunksjon.

Spesielt viktig er det å oppdage tegn på sykdomsutvikling tidlig, før skaden er blitt merkbar. Det kan vi bare klare ved bruk av lungefunksjonsmåling, spirometri.
Alle røykere bør derfor årlig måle lungefunksjonen, for å se om de er i ferd med å utvikle KOLS. Dette gjøres hos lege eller bedriftshelsetjeneste.

Husk det beste du kan gjøre for lungene dine 
er å slutte å røyke!

Figuren illustrerer hvordan lungefunksjonen gradveis faller med økende alder fra 25 års alderen. Den viser at lungefunksjonen faller raskere hos en gruppe røykere enn ikke røykere. Den viser også at dersom en klarer å slutte og røyke, vil lungefunksjonene ikke lengre falle så raskt.