1948 – 1988: Ut i verden

Også for Boehringer Ingelheim bidro valutareformene og de «økonomiske miraklene» til et godt rammeverk for den videre veksten. Den økonomiske veksten som fulgte i kjølvannet av gjenoppbyggingen, bidro i 1955 til at selskapet hadde fire ganger så mange ansatte som i 1939. De nye og svært effektive legemidlene som ble lansert mot slutten av 1950-tallet, la grunnlaget for forskningsprogrammet i Boehringer Ingelheim: midler for behandlingen av lungesykdommer, hjertekarsykdommer og magetarmsykdommer.

Det var grunnleggerens andre sønn, dr. Ernst Boehringer, som innså hvor viktig det var for et kjemisk/farmasøytisk selskap å ha adgang til de utenlandske markedene. I 1946 ble det grunnlagt et lokalt datterskap i Biberach an der Riss. Thomae-produksjonsenheten kom i tillegg til de to eksisterende Boehringer Ingelheim-anleggene. Det første utenlandske datterselskapet ble grunnlagt i Wien i 1948. Det ble etterfulgt av flere datterselskaper, både i europeiske og oversjøiske land.

Etter Albert og Ernst Boehringers bortgang ble Julius Liebrecht styreleder i 1965. Sønnen hans, Hubertus Liebrecht, ble medlem av konsernstyret i 1967 og ble utnevnt som styreleder i 1971. Alberts sønn, dr. Wilhelm Boehringer, ble også medlem av konsernstyret i 1967. Han ledet produksjons- og teknologiavdelingen fram til han døde så altfor tidlig, bare 44 år gammel, i 1975.

Fra 1950-årene til sent på 1980-tallet kom Boehringer Ingelheim med flere viktige og nyskapende produkter på markedet.